Basmo festning

Basmo festning ble bygget på slutten av 1600-tallet som en del av de Oplandske festningene langs veien mellom Stockholm og Christiania. Festningen fikk aldri militær betydning, men står i dag som et viktig kulturminne som restaureres og bevares for framtiden.

På slutten av 1600-tallet bygde man en rekke festninger langs viktige ferdselsårer fra Sverige. Disse ble kalt «de Oplandske festningene», og inkluderte Basmo festning, Blaker skanse, Skognes skanse og Christiansfjeld ved Elverum.

Datidens viktigste vei mellom Stockholm og Christiania gikk forbi Basmo. Festningen ligger på en høy kolle mellom Rødenessjøen og Hemnessjøen. Den kjente festningsbyggeren og byplanleggeren generalmajor Cicignon planla anlegget.

I 1683 stod det første byggverket klart: et 18 meter høyt tårn med fem etasjer. Byggearbeidene fortsatte i flere tiår, og til sammen ble det oppført rundt 40 hus på og nedenfor festningen. Normalt var det plass til 100 soldater oppe på festningen og 140 i brakkene nedenfor. Under krigen mot Karl XII i 1717 var hele 1 350 mann samlet på Basmo. Festningen hadde da 24 kanoner.

Ingen kamp på Basmo

Basmo kom aldri i regulær kamp. I 1704 ble kong Fredrik IV hilst med 27 kanonskudd da han besøkte festningen. Under Karl XIIs tilbaketog fra Christiania i 1716 ble det skutt 17 skudd mot svenske regimenter, men ingen av dem nådde fram. Det var de eneste kanonskuddene som noen gang ble avfyrt her.

Festningen fikk derfor ingen militær betydning og ble nedlagt i 1745.

Forfall og restaurering

Etter nedleggelsen grodde festningen igjen med gress og skog. Først i 1977 ble «Komiteen for vern av Basmo festning» opprettet. Festningen ble fredet i 1985, og restaureringsarbeid startet i 1987. Arbeidet pågår fortsatt.

De to nederste etasjene av tårnet, som er bygd i naturstein, er snart ferdig restaurert. I hvelvene i første etasje var det opprinnelig forråd og plass til mannskap, mens andre etasje var utstyrt med kanoner.

Adkomst

Festningen ligger ved riksvei 123 nordvest i Rødenes, ved grensen til Aurskog-Høland kommune.

Litteratur

• Trond Daldorff: Basmo festning (1930)
• Marker historielags årsskrift 1983: Basmo festning 300 år