Referat fra innbyggermøte i Marker kommune – spørsmål, svar og veien videre

Kommunen informerte om at kommuneplanen nærmer seg politisk godkjenning etter en lang prosess. Ambisjonen er at planen skal gi tydeligere rammer for arealbruk og utvikling framover.

Økonomiplan og budsjett er under løpende arbeid, blant annet som følge av usikre økonomiske rammer. Kommunen opplyste at Marker samlet sett leverer tjenester på et akseptabelt nivå og har relativt lave kostnader sammenlignet med andre kommuner. Dette er likevel ikke tilstrekkelig til å løse utfordringer knyttet til inntekter og demografisk utvikling.

Skolestrukturen og vedtaket om ny skole var et sentralt tema i møtet. Flere innbyggere etterlyste dokumentasjon og konkret begrunnelse for hvorfor eksisterende skolebygg ikke kan rehabiliteres.

Kommunen redegjorde for omfattende tekniske og branntekniske mangler ved dagens bygg, blant annet

• gamle rør- og elektriske anlegg.
• manglende sprinkleranlegg.
• utilstrekkelige brannceller.
• dører og brannskiller i henhold til dagens krav.
• store utfordringer knyttet til universell utforming.

Det er gjennomført midlertidige branntiltak for å holde skolen i drift, men behovet for ytterligere tiltak er betydelig.

Beregninger og mulighetsstudier, basert på tilstandsrapporter, viste at rehabilitering samlet sett nærmet seg like kostbart som et nybygg når risiko og teknisk tilstand tas med. På bakgrunn av dette ble det i 2022 fattet politisk vedtak om å bygge ny skole.

Kommunen erkjente behovet for bedre innsyn og vil se på muligheten for å samle og publisere tilgjengelige rapporter og beslutningsgrunnlag på kommunens nettsider.

Du kan se saksdokumenter om ny skole i innkallingen til kommunestyremøtet 21. april 2026 Lenke til et annet nettsted..

Det ble uttrykt bekymring for bemanning i skolen og sammenhengen mellom bemanning, inkludering, mobbing og læringsmiljø. Virksomhetsleder for oppvekst beskrev en god skole som et helhetlig tilbud med trygge rammer, kompetente ansatte og et godt læringsmiljø – ikke bare som et bygg.

Det ble understreket at administrasjonen har ansvar for å følge lov- og forskriftskrav, mens eventuelle kutt eller prioriteringer besluttes politisk.

Det nye renseanlegget er nå satt i drift, og kommunen har overtatt bygget. Anlegget har allerede håndtert store vannmengder uten overløp til elva, noe som var en utfordring med det gamle anlegget.

Det gjenstår noe arbeid på tilhørende ledningsanlegg og uteområder. Kommunen vurderer tiltak som tursti langs elva, benker, enkle leke- eller aktivitetsmuligheter, informasjonsskilt om avløpsrensing og mulighet for omvisninger når anlegget er fullt ferdigstilt.

En innbygger beskrev utfordringer med å komme i kontakt med saksbehandlere, særlig i saker som gjelder eiendomsskatt og tomter. Det ble vist til at sentralbordet fungerer, men at henvendelser ofte stopper der, at e‑poster besvares sent eller med svar som ikke oppleves relevante, og at saksbehandling i enkelte tilfeller kan ta svært lang tid.

Kommunen erkjente at dette er et reelt problem, og opplyste at flere innbyggere har meldt om tilsvarende erfaringer. Som forklaring ble det blant annet vist til små fagmiljøer, der én person ofte har ansvar for hele fagområdet, noe som gir liten mulighet for avlastning ved fravær eller stor saksmengde. Perioder med underbemanning har også ført til opphopning av saker.

Kommunen opplyste at det er gjort grep for å styrke kapasiteten, særlig innen byggesak og eiendomsskatt. Det arbeides også med å se på rutiner for å sikre kortere svartid og bedre dialog. Innbyggerne ble oppfordret til å fortsette å gi beskjed når ting ikke fungerer og bruke sentralbordet aktivt slik at henvendelser og kritikk formidles vider.  De kan også ta direkte kontakt med ordfører eller fungerende kommunedirektør ved behov.

Kommunen presenterte tall som viser en tydelig og krevende demografisk utvikling i årene som kommer. Antallet innbyggere over 67 år, og særlig over 80 år, vil øke betydelig, samtidig som antallet innbyggere i yrkesaktiv alder vil gå ned. Forholdet mellom yrkesaktive og personer over 67 år er beregnet å falle fra i overkant av 2,5 til rundt 1,75 i Marker. En utvikling som er mer krevende enn landsgjennomsnittet.

Framskrivningene viser at antallet barn i skole og barnehage vil holde seg relativt stabilt, mens behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig. Demografien alene er forventet å øke kommunens årlige kostnader med nær 40 millioner kroner fram mot 2040. Dette er beregninger som ikke tar høyde for nye investeringer eller andre politiske prioriteringer.

Kommunen opplyste at Marker samlet sett driver billigere enn mange sammenlignbare kommuner, og at flere tjenesteområder ligger under referansenivået for kostnader. Likevel er dette ikke tilstrekkelig til å veie opp for utfordringene knyttet til inntektsutvikling og demografiske endringer.

I møtet ble det også stilt spørsmål ved behovet for å investere i ny skole i en kommune der befolkningen blir eldre. Kommunen svarte at selv om alderssammensetningen endrer seg, må kommunen fortsatt sikre en lovlig og forsvarlig skole for de barna som faktisk bor i Marker.

Det ble stilt spørsmål om hvordan Marker kommune arbeider med næringsutvikling for å øke inntektene utover skatter og avgifter, og hvordan kommunen utnytter beliggenheten langs E18 og nærheten til grensen. Kommunen viste til at næringslivet selv ofte peker på bosetting som det viktigste grunnlaget for arbeidsplasser, og at det derfor er avgjørende at Marker oppleves som et attraktivt sted å bo.

Kommunen har jobbet med næringsutvikling over tid, men erfarte at tilgjengelige næringsarealer alene i liten grad har utløst større etableringer. Næringsområder på Sletta er i dag utsolgt, selv om ikke alle tomtene er bebygd. Mange av etableringene er lager- og logistikkvirksomhet med relativt få arbeidsplasser. Det er lagt inn nytt næringsområde i kommuneplanen, og kommunen er i dialog med private utbyggere om videre utvikling. Samtidig ble det pekt på at kommunen i dag har færre virkemidler enn tidligere, blant annet som følge av redusert støtte gjennom Innovasjon Norge og fravær av et kommunalt næringsfond.

Som en del av arbeidet med næringsutvikling er det etablert et næringsfellesskap med pendlerkontorer og "co‑working", kjent som Ressursparken. Prosjektmidlene som har finansiert husleie er i ferd med å ta slutt, og kommunen vurderer videre drift, blant annet fordi bruken av lokalene foreløpig har vært begrenset.

Sentrumsutvikling var også et sentralt tema i møtet. Det planlegges en ny parkeringsplass bak kirken i samarbeid med banken og Fellesbygget, og bussholdeplassen er planlagt flyttet fra torget til dette området. I forbindelse med torgprosjektet skal Ungdommens kulturhus flyttes fra Ørjetun til torget, og det etableres et frivillighetshus i gamle Mosbekk. Det er også under etablering en ny sentrumsforening som blant annet skal søke midler fra Marker Sparebank til videre utvikling av torget.

I Tangen videreutvikles brygge- og strandpromenaden. Den eksisterende bryggepromenaden fra båtkafeen til scena skal forlenges videre til brua, slik at det blir en sammenhengende promenade rundt Tangen-området. Kommunen har mottatt midler fra blant annet fylkeskommunen og Miljødirektoratet, og vil søke Sparebankstiftelsen om støtte til belysning. Scena i Tangen har et slitt scene- og dansegulv som skal utbedres, og midler til dette er allerede innvilget.

Videre ble det informert om at nytt legekontor i sentrum er under bygging og skal stå ferdig i løpet av året. Dette vil gi bedre forhold for både brukere og ansatte, samtidig som det bidrar til forskjønning av sentrumsområdet. I tillegg har Østfold Energi gjennomført et damprosjekt som er ment å gi et løft til området langs elva.

Kommunen orienterte om at det pågår og planlegges flere bolig- og leilighetsprosjekter i Marker. Dette gjelder blant annet prosjekter på Ysterudneset, i Nesveien, på Litoppen og på den tidligere barnehagetomta i sentrum. Samtidig ble det pekt på at boligmarkedet har endret seg de senere årene. Det er i dag mange boliger til salgs, og det er ikke lenger spesielt rimelig å bo eller bygge i Marker sammenlignet med tidligere.

Kommunale tomter er få og oppleves ikke som særlig etterspurt. Kommunen har begrensede muligheter til å konkurrere med private aktører på pris. Dette gir utfordringer både for videre boligbygging og for arbeidet med å tiltrekke seg nye innbyggere.

Det ble meldt om flere mørke gatelys i Ørje sentrum. Særlig en strekning av Lilleveien oppleves som uheldig, ettersom flere lamper etter hverandre er ute av drift. Kommunen opplyste at de er kjent med problemet og oppfordret innbyggere til å melde inn feil via kommunens meldingstjeneste for gatelys. Slik varsling gjør det enklere å prioritere og følge opp utbedringer, og kommunen vil ta saken videre.

Feil på gatelys langs kommunale veier kan meldes på e-post til veilysfeil.marker@omexom.com.

Feil på gatelys langs fylkesveier kan meldes til Østfold fylkeskommune | digitalt skjema Lenke til et annet nettsted.

Feil langs riksvei og E-18 meldes til Statens vegvesen Lenke til et annet nettsted..

Tilstanden på brua over elva ble også tatt opp. En innbygger pekte på synlig armering og dårlig rekkverk, og kommunen bekreftet at det er gjennomført en tilstandsanalyse som viser at brua er i dårlig forfatning. Det pågår dialog om eierskap til brua, og kommunen håper at fylkeskommunen vil erkjenne ansvar for minst deler av anlegget. Regelverket gjør det ikke mulig å utbedre rekkverket stykkevis, noe som kompliserer arbeidet. Kommunen opplyste også at Østfold Energi ikke har ønsket å ta ansvar for tiltak under brua i forbindelse med sitt prosjekt, selv om kommunen hadde ønsket å knytte turveiene sammen under brua.

Det ble stilt spørsmål om sammenhengen mellom arealplan, midlertidig omdisponering av arealer og utbygging av fornybar energi i kommunen. Kommunen redegjorde for status innen ulike former for kraftutbygging.

Når det gjelder solkraft, er det gitt tillatelse til et solkraftverk ved kontrollstasjonen. Dette prosjektet er nå under planlegging. I tillegg er to mindre solkraftprosjekter fra samme aktør under prosjektering i Marker. Kommunen opplyste at disse prosjektene behandles innenfor gjeldende plan- og regelverk.

Vindkraft har tidligere vært tema i kommunen, og det har vært gjennomført møter knyttet til dette. Etter forrige runde har ikke kommunen mottatt nye planer eller søknader om vindkraftutbygging, men er kjent med det gjennom åpent møte på Ørje Brug.

Det ble opplyst at eksiterende vindpark produserer strøm tilsvarende et forbruk til 12.000 husstander, og at dette gir i overkant av 8 mill pr år i inntekt til kommunen. Beløpet er fordelt på eiendomsskatt og produksjonsavgift og kan ikke finnes som enkeltposter i budsjettet. Oversikt over hva de enkelte vindkraftanleggene bidro med av produksjonsavgift fremgår av denne oversikten fra NVE. Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Kommunen orienterte også om inntekter knyttet til eksisterende vannkraftverk. Disse gir inntekter i form av eiendomsskatt på anleggene, samt utbytte fra Østfold Energi. Utbyttet varierer fra år til år, men ligger normalt mellom én og to millioner kroner, avhengig av produksjon og vannføring. Østfold Energi planlegger oppgraderinger av vannkraftanleggene, noe som kan påvirke kommunens framtidige utbytte.

Det ble stilt spørsmål om kommunen har planer for å gjøre uteområder mer attraktive for barnefamilier. Kommunen orienterte om at det finnes kommunale lekeplasser ved barnehagen, ved skolen, på bruksområdet og enkelte steder ved Tangen. Lekeplassen ved rådhuset er preget av slitasje. Det er også hull i underlaget som kommunen vil følge opp og utbedre.

Kommunen opplyste at det har vært diskutert å etablere et mindre lekeområde nede ved Tangen, i tilknytning til øvrige utviklingstiltak i området. Dette ses i sammenheng med arbeidet med brygge- og strandpromenade og andre sentrumsnære prosjekter.

Når det gjelder idrett og aktivitet, ble det vist til at idrettshallen brukes aktivt av lag og foreninger til blant annet barneidrett, innebandy, håndball og bueskyting. Samtidig ble det påpekt at det er et begrenset tilbud for individuell innendørsaktivitet i kommunen, og at det ikke finnes tilbud som for eksempel trampolinepark eller padelhall. Det ble også nevnt at turmuligheter og lekeplasser langs enkelte turstrekninger kan være viktige bidrag til aktivitet og trivsel for barn og unge.

Det ble stilt spørsmål om det stemmer at fire plasser ved Marker Bo- og servicesenter er stengt, og om dette skyldes økonomi. Kommunen bekreftet at antallet institusjonsplasser er redusert, og forklarte at dette henger sammen med både økonomiske rammer og nasjonal politikk som legger til grunn at innbyggere skal kunne bo hjemme lengst mulig.

Som følge av dette er ressurser flyttet fra institusjonsdrift til hjemmetjenester. Kommunen opplyste at Marker i dag ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder kostnader til institusjonsplasser, og betydelig under når det gjelder hjemmetjenester. Omleggingen er ment å bidra til en bedre balanse mellom disse tjenestene.

Flere innbyggere uttrykte samtidig bekymring for redusert kapasitet på sykehjemmet, økt belastning på ansatte og særlig sårbarhet innen psykisk helse og rus. Kommunen viste til behovet for mer effektiv bruk av ressursene framover, blant annet gjennom å ta i bruk nye arbeidsverktøy og løsninger. Som eksempel ble det vist til fastlegekontorene, som har innført systemer for mer effektiv journalføring.

En innbygger tok opp bekymring for økt fart i Lilleveien etter at veien ble gravd opp og senere reetablert. Kommunen viste til at området er regulert som 30-sone, men erkjente at skiltingen kan være for lite synlig eller plassert for langt unna til å ha ønsket effekt.

Kommunen understreket at fysiske fartsdempende tiltak, som fartsdumper, normalt skal være siste utvei fordi de kan skape ulemper for mange trafikkanter. I stedet vil kommunen vurdere tiltak som bedre og tydeligere skilting, samt informasjon til beboere og brukere av veien om gjeldende fartsgrense og behovet for hensynsfull kjøring. Det ble også påpekt at det ofte er lokale beboere som kjører for fort i området. Kommunen oppfordret derfor til dialog mellom naboer som et supplement til kommunale tiltak for å bedre trafikksikkerheten.