Det er ikke bygd mange kanaler i Norge. Til det er landskapet stort sett for kupert. Men i de store skogområdene i grensetraktene er høydeforskjellene moderate. Her ble det bygd tre kanaler for å lette tømmmerfløtingen til Halden. Det var den store kanalbyggeren Engebret Soot som stod bak disse anleggene.

Kanalbyggeren Engebret Soot (1786-1859)

Engebret Soot ble født på husmannsplassen Sot i Aurskog. Som ung begynte han å arbeide som smed og tømmermann, men etter hvert bygde han sagbruk, dammer og fløtningsrenner over alt i Aurskog. Trelasthandlerne i Halden ble klar over hans evner, og ga han i oppdrag å forenkle tømmertransporten over Otteid, det smale eidet mellom Stora Le og Øymarksjøen i Haldenvassdraget. I 1827 fullførte han Otteidkanalen. Anlegget førte til en sterk økning av tømmertilførselen til Halden. Han ble ansatt som fløtningsinspektør med ansvar for hele Haldenvassdraget og bosatte seg på Østre Otteid.

I 1847-1849 bygde han Sootkanalen, Norges første sluseanlegg. Gjennom den ble Mangenvassdraget satt i forbindelse med Haldenvassdraget. Det unike ved denne kanalen var at han omdannet et elveleie til 13 slusekamre.

Otteidkanalen og Sootkanalen tilførte Haldenvassdraget betydelige mengder med tømmer. Vassdraget var fra før sprengt med hensyn til fløting. 1 1851 tok han initiativet til kanalisering av vassdraget, og han ledet arbeidet med kanalisering i Stenselven mellom Aspern og Femsjøen. Han døde i 1859. Året etter ble Stømsfoss og Ørje sluser fullført.

Engebret Soot var aktiv ikke bare i grensetraktene. Det gikk frasagn om hans evner. Han ble tilkalt som rådgiver og ingeniør over hele Østlandet og Sørlandet, men også til Gøteborg og Gøta kanal ved Trollhåttan. Jonas Lie omtalte han og Ole Bull som det århundrets to store naturgenier. Ved Ørje sluser er det reist en minnesten over Engebret Soot.

Kroksundferga
Kroksund var senter i den tidligere kommunen, Rødenes. Her lå de kommunale kontorer, brygge for D/S "Turisten", og de andre slepebåtene i vassdraget, butikk, postkontor, mølle, sagbruk m.m. Rødenesingene var derfor avhengig av å passere sundet her til stadighet. Opprinnelig brukte man robåter over. 1 1850 kom den første ferga. Senere overtok andre ferger. 1 1936 ble den siste ferga tatt i bruk. Den var i drift til 1964 da Kroksundbrua ble åpnet.

Fra 1995 av har en venneforening engasjert seg for å ta vare på denne ferga. Den står til restaurering i Svartevik, sydvest for Kroksund. Dette var en motordrevet wireferge i stål, med plankedekk. Den er 12 x 5,5 m med en 3 m lang lem i hver ende til å senke ned på brygga ved om bord- og i landkjøring. Den ble bygget ved Glommen Mek. Verksted, Fredrikstad i 1936.